Søk i denne bloggen

søndag 12. februar 2017

BTTC 2017: "The Mystery of Edwin Drood"

Forfatter: Charles Dickens (1812-1870)
Utgitt: 1870
Min utgåve: 2002
Format: Heftet, 381 sider
Forlag: Penguin Classics

Den britiske forfatteren Charles Dickens er godt kjent for sine romaner som David Copperfield, A Christmas Carol og Our Mutual Friend. Fleire, om ikkje alle, er filmatisert sikkert fleire gonger. Dickens først skreiv sine romaner som føljetonger, og som ein følge av dette er hans siste roman, The Mystery of Edwin Drood, ikkje ferdigskrevet då han døydde plutseleg. Romanen har eg lest i forbindelse med Back to the Classics-utfordringa i kategorien Gothic and Horror Classic.

The Mystery of Edwin Drood går føre seg i den fiktive byen Cloisterham, som likner veldig på Dickens favorittby, Rochester. Her treffer me Edwin Drood, ein foreldrelaus gut som er forlova med Rosa Bud. Drood har betenkeligheter med forlovelsen, og kort tid seinare blir forlovelsen brutt. Fleire karakterer kjem og går i Edwin Droods liv over dei neste dagane, blant anna Neville Landless og Droods onkel, John Jasper. Etter ein god middag ein kveld går Neville Landless og Edwin Drood tur langs elva for å sjå på stormen som raser, men neste dag er Edwin borte vekk.

Neville var den siste som såg han i live, og han blir straks beskyldt for å ha tatt livet av Edwin. Mr Grewgious som er Rosas advokat søker etter sannheten om Edwins forsvinning, men kjem ikkje langt. Også døyr forfatteren, så kva nå? Har nokon tatt livet av Edwin Drood? Det er det store spørsmålet! Er det verdt å lese The Mystery of Edwin Drood når ein veit at den er ikkje ferdigskrevet?

Om du søker etter svar på mysteriet er det ikkje verdt det. Eg er ikkje typen til å irritere meg over at den ikkje er ferdigskrevet når det faktisk ikkje er noko eg kan gjere med det. Språket er som alltid bra, historien som du faktisk får er bra, og karakterene er mangefasettert som bare Dickens kan. Eit sitat på slutten som eg syns er så bra språkleg (les dette høgt så forstår du kvifor eg syns det er bra):
As in the governing precedent of Peter Piper, alleged to have picked the peck of pickled pepper, it was held physically desirable to have evidence of the existence of the peck of pickled pepper which Peter Piper was alleged to have picked. (s. 84)
XOXO

3 kommentarer:

  1. Jeg tror jeg er typen til å irritere meg over det fordi jeg er så nysgjerrig, men jeg har lyst til å lese denne uansett. En god historie er en god historie, selv om den er ufullstendig. Får se om jeg tør å våge meg på den etter hvert.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så bra at du til tross for mogleg irritasjon vil lese denne :-)

      Slett
  2. Hmm jeg vet ikke om jeg vil begi meg ut på den med det første, er redd for å irritere med over å ikke vite svaret på mysteriet. Vi får se! Jeg fniste i alle fall god da jeg leste den setningen høyt!

    SvarSlett