Søk i denne bloggen

Laster inn...

søndag 21. august 2016

1001 bøker/Bookershortlist 1989: "Katteøyet"

Forfatter: Margaret Atwood (f. 1939)
Originaltittel: Cat's Eye, oversatt av Inger Gjelsvik
Utgitt: 1988
Min utgåve: 1989
Format: Innbundet, 439 sider
Forlag: Aschehoug

Den canadiske forfatteren Margaret Atwood har nærmare 35 utgivelser bak seg av poesi, essay, noveller og romaner, og er ein meget populær forfatter. Ho har i årenes løp mottatt ei rekke priser, og med Katteøyet var det andre gong ho var på Bookers shortlist.

I Katteøyet møter me Elaine i ulike stadier av livet. Fram til 8-årsalderen er Elaine vant til å køyre mykje bil då faren som er insektsforsker i felten er på stadig jakt etter insekter. Saman med foreldra og storebroren Stephen er Elaine vant med telt, primus og provisoriske leiker. Etterkvart får faren ein ny stilling ved universitetet i Toronto, og familien kjøper hus. Møtet med skulekvardagen blir til tider vanskeleg då Elaine er meir vant med gutter enn jenter. Foreldra hennar er ikkje som andre foreldre, og Elaine drøymer stadig om jenteting. Venninnene Carol, Grace og spesielt Cordelia er vennlege for det meste, men Elaine blir til stadighet ein hakkekylling, og det tar fleire år før ho tar igjen og slutter simpelthen å vera venner med dei.

Barndommen ser Elaine tilbake på då ho befinner seg i Toronto for sin eigen kunstutstilling. Dagleglivet hennar er nå i Vancouver med sin andre ektemann og med døtre på college. Etterkvart veks Elaine opp, ser broren dra ut i verda og blir astrofysiker, og Elaine vurderer ein karriere innan biologi. Ein dag går ho lei av dette og ser kunstnardraumen langt framme. Etter ein affære med kunstlæraren blir ho gravid med ein anna mann, gifter seg, skiljer seg, gifter seg på nytt og fortsetter livet med ny mann, mitt, ditt og vårt barn. I fleire tilbakeblikk får me vite korleis det gjekk med Cordelia, og med Stephen og foreldra.


Margaret Atwood er ein meget god forfatter, og ein oppvekst i etterkrigstidens Canada er det få som kan skildre slik som Atwood. Katteøyet er godt skrevet, skildringane er i toppklasse kva angår jentemakt i skulealder, og eg kan levande forestilla meg Elaine som heller vil sitja heime med ei bok enn å vera med venninnene i deira ulike sinnsstemningar. Då eg las Den blinde morderen av same forfatter tidlegare i år var det vanskeleg å leggje den vekk fordi den var så altoppslukande, og den var skrevet på same stillferdige måte som Katteøyet. Katteøyet klarer ikkje å fange meg på same måte, og minner meg om både Elena Ferrante med sine venninneforhold og Siri Hustvedt med sine kunstparagrafer. Ingen innertier, men muligens det nå er på tide og lese MaddAdam-trilogien.

XOXO

lørdag 20. august 2016

The Olympic Book Tag

Since my blog is somewhat dead now, because my reading motivation is close to zero at the moment the Olympic Book Tag came like a shot from bookheaven. Elisabeth with the Norwegian book blog, Bokstavelig talt, and her Youtube-channel, The Bookish North, tagged me and I am aloud to write down my answers.

Here it goes!

Question #1: The Opening Ceremony: What book did you think had an incredible opening?
One of my favourite books is Jane Austens Persuasion, and the opening shines through the entire novel, and will forever portray Anne Elliot's father as really shallow:
Sir Walter Elliot, of Kellynch-hall, in Somersetshire, was a man who, for his own amusement, never took up any book but the Baronetage; there he found occupation for an idle hour, and consolation in a distressed one; there his faculties were roused into admiration and respect, by contemplating the limited remnant of the earliest patents; there any unwelcome sensations, arising from domestic affairs, changed naturally into pity and contempt.
Question #2: The Games: What is your favorite fictional competition? 
As unoriginal as it is, my answer has to be Quidditch from the Harry Potter-series.

Question #3: The Original: The modern games are based on the original Greek competition. What is your favorite book based on a classic? 
P.D. James can pretty much get away with everything, and she also gets away with the book Death Comes to Pemberley, based on Jane Austens characters from Pride and Prejudice.

Question #4: The Eternal Flame: What is one ‘ship that you won’t let die, even after the books made it clear it was never going to happen?
The Internet is full of this, today the big question is who will Rory Gilmore end up with in the Gilmore girls Revival. That is not a book (although I already have my answer), but I really don't believe in shipping like that.

Question #5: Gymnastics: What’s a book that had so many twists and turns it left your head spinning? (in a good way)
I recently read Margaret Atwood's The Blind Murder, and inbetween the modern day story about the elderly woman writing her memoirs there is a novel written by her sister several years ago. In the end everything you believed throughout the book is shot to h... and you see the book with a different perspective the next day you read it.

Question # 6: The Controversial Judge: What’s a book that you have a totally different opinion about than most other people?
I love Jane Austen, but the one book I have a serious problem with is Emma. There is no way I can like this young woman who butts into things and matters she has nothing to do with, and to tell you the truth Gwyneth Paltrows portrayal in the 90s didn't help.

Question #7: Beach Volleyball: What is your favorite fictional duo?
Roald Dahl would have been a hundred years old this September. I have listened to all his children's book this Spring (most of them for the first time), and my answer is Matilda and Miss Honey. Followed closely by Charlie and Willy Wonka.

Question #8: Weightlifting: What is the most massive book on your shelf?
I had a good look around, and my heaviest is my edition of John Galsworthy's The Forsyte Saga. If I put that in one hand and my edition of 1001 books you have to read before you die I can get great arms.

Question #9: Track and Field: What is a book that you just tore through with world record speed?
Again with the Harry Potter and this time the seventh and final book, Harry Potter and the Deathly Hallows. When the English version came out I bought it and three days later I was all done. I do believe that it was the first time I had read an entire book in English, and understood it all.

Question #10: Synchronized Swimming: What is a book series that you kept reading, even though you didn’t have any idea why?
I read the first six books in Terry Pratchett's Discworld-series without knowing why. I don't believe in reading a book if you don't enjoy it.

Question #11: The Tortured Fan: What fictional family, group, nation, organization do you irrationally root for no matter how many times they break your heart?
I don't have a good answer to that question.

Question #12: Closing Ceremony: What book had an ending that just blew your mind?
It is hard to say that the ending blew my mind, but Jane Eyre is in my heart forever, and the fact that Jane and Rochester actually got married in the end blew my mind because I had serious doubts when reading.

XOXO

fredag 12. august 2016

Booker-longlist: "The North Water"

Forfatter: Ian McGuire
Utgitt: 2016
Format: Lydbok, 9t39min, lest av John Keating (papirboka har 336 sider)
Forlag: Scribner UK

Den britiske forfatteren Ian McGuire er fødd og oppvokst i East Yorkshire, har studert i Manchester og Virginia, USA, og var med på bygge opp ein avdeling for New Writing på universitetet i Manchester. Han har eit par romaner og noveller på samvittigheten, og med The North Water har Ian McGuire debutert på Booker-listene.

The North Water går føre seg på 1800-talet ombord på ein kvalfangerbåt i nærleiken av den arktiske sirkel. Personene på skipet er mange og ulike, med eks-kirurgen Patrick Sumner som den mest sympatiske. Harpunmesteren og blodtørstige Henry Drax er i andre enden av skalaen, og dei to er sjelden, om aldri, samde om noko. Med bare menn ombord blir språket rått, handlingane til tider grusomme og med minst ein morder om bord er det klart for ein heisatur i Ian McGuires univers.

Når du har bestemt deg for å få med deg dei fleste av bøkene på longlist så seier det seg sjølv at timane strekker ikkje til i kvardagen. Heldigvis er er glad i lydbok, og denne var tilgjengeleg i Audible. Nesten 10t seinare har eg ingen anelse om kva eg har høyrt! John Keating var ein behageleg opplesar og han passa til stemninga i boka, men eg passa ikkje til denne boka. Eg ser at den har fått gode omtaler på Goodreads, men av dei ukjente så er det flest menn som liker den. Samanlikningar med Herman Melville, Jack London og Cormac McCarthy er vel og bra, men det betrer ikkje mitt inntrykk av at denne manne-boka (som eg vel å kalle den) blir for rå og brutal for meg. Det betyr ikkje at den er dårleg, men den passer simpelthen ikkje for meg. Hadde eg fått meir ut av den om eg hadde lest den i papir/kindle? Mogleg, men det har eg ikkje motivasjon til å finne ut.

XOXO

onsdag 3. august 2016

Booker-longlist: "My Name is Lucy Barton"

Forfatter: Elizabeth Strout (f. 1956)
Utgitt: 2016
Format: Lydbok frå Storytel, lest av Kimberly Farr, 4t11min54sek, (papirboka har 191 sider)
Forlag: Viking

Den amerikanske forfatteren Elizabeth Strout har hatt suksess med fleire romanar som The Burgess Boys og Olive Kitteridge. For sistnemnte mottok ho Pulitzerprisen for fiksjon i 2009. Med My Name is Lucy Barton har Elizabeth Strout debutert på Bookerprisens lister.

Lucy Barton har eit anstrengt forhold til foreldrene sine, og har ikkje sett dei på årevis. Då Lucy hamner på sjukehus kjem mora på besøk og i løpet av opphaldet blir Lucy konfrontert med barndommen sin og ser livet sitt i eit nytt lys. Minnene hennar frå barndommen er ikkje perfekte, familien var ikkje perfekt, men det er hennar og bare hennar. Det er ikkje ofte ektemannen og døtrene besøker Lucy på sjukehuset, men ho snakker med døtrene på telefonen kvar dag, men mora reagerer på kortheten i samtalane med ektemannen. I tillegg til barndomskonfrontasjonen ser Lucy ekteskapet sitt med nye briller, og bryter til slutt ut. Ved slutten av opphaldet på sjukehuset reiser mora, og Lucy besøker dei fleire gonger heilt til dei døyr av kvar sin sjukdom. Lucy blir til slutt forfatter med døtre på college, men ho presiserer fleire gonger at ho har ikkje skrevet bok om ekteskapet sitt.


My Name is Lucy Barton er ei skravlebok. Det var det første eg tenkte, og den går framover i ein monoton forestilling med få bakketopper og dalsøkk. I starten av boka skravler Lucy og mora om barndom og framtid, og i slutten av boka skravler Lucy om korleis livet vart etter sjukehusopphaldet. Den dysfunksjonelle familiehistorien går igjen i denne boka, og det har vore tema for Man Booker Prize i årevis. Lucy Barton klarte å reise seg etter ein vanskeleg barndom, men dessverre forfulgte barndommen hennar inn i vaksenlivet og ho skapte på ein måte sin eigen dysfunksjonelle familie med eksmann, ny ektemann, døtre og døtrenes stemor.

Eg er usikker på om romanen er sterk nok til å hamne på shortlist, men eg er ikkje lei meg for at eg har høyrt denne. Kimberly Farr var ein glimrande opplesar, og eg er redd for at eg hadde kjeda meg om eg skulle lest den i papir. Anbefales!

XOXO

mandag 1. august 2016

Leserefleksjoner #8: Avslappande juli

Store deler av juli vart brukt slik
Juli var: I feriens teikn med ferie heile månaden. Lesing av og på sidan eg har vore to stader i Noreg, og må vera litt sosial med mitt reisefølge. I Kristiansand var me i Dyreparken og vandra i byen, medan i Bergen var eg blant anna innom det flotte biblioteket. Det var like fint inni som utanpå. Tenk om alle byer hadde så fint biblioteksbygg. Godt lesevér heime sidan Marianne har dikta om ein barnesang og sunget "Regn, regn. kom til meg. Regnet er min beste venn" og sendt det frå Tau til Jæren. Derfor mange lesestunder i godstolen. Sommaren er til for repriser så med boka i fanget har eg sett fire sesonger av Numb3rs.

I juli las eg: 15 leste og høyrte bøker! Ikkje langt frå juni, men eg syns kvantitet har gått forbi kvalitet denne månaden.

I juli kjøpte eg: Kjøpefest på ferie med meget gode bokhandlere i Kristiansand og Bergen. 14 totalt i 2 bokhandlere, men alle er velkomne og dei fleste er tidlause.

Månadens store leseoppleving: Joen Billes Villa Ibsen er ei meget interessant bok om Bjørnson og Ibsen og deira familieforhold. På eit heilt anna plan har eg Lucinda Rileys The Olive Tree som er ein god roman (som dei fleste av Rileys bøker), men den gir meg ikkje like mykje som den ville gjort for fem år sidan.

Månadens lesesirkler/utfordringer: I Lines 1001-sirkel var Afrika tema, og då las eg Chinua Achebes Things Fall Apart. Fekk slått to fluer i ein smekk, og kryssa ut kategorien Non-White Author i BTTC-utfordringa. I Heddas bokhylleutfordring var temaet bok på svensk eller dansk. Eg tok det bokstavleg og las nemnte Villa Ibsen på dansk. Ikkje vanskeleg i det heile tatt, utanom tal. I tillegg har eg lest 1001-boka Nesen av Gogol, og 4 (inkludert Bille) frå eigne hyller.

På augusts leseliste står det: Booker-longlist kom ut 27. juli, og i øyeblikket har eg lest 3 og held på med 2. Planen er flest mogleg før shortlist 13. september, men eg vil og lese Atwood i Lines lesesirkel, og Coetzees The Childhood of Jesus som er forløperen til den nominerte The Schooldays of Jesus.

Kva har du lest og opplevd i juli?

XOXO

søndag 31. juli 2016

Booker-longlist 2016: "Hot Milk"

Forfatter: Deborah Levy (f. 1959)
Utgitt: 2016
Format: Lydbok frå Storytel, lest av Romola Garai, 8t28min3sek, (papirboka har 218 sider)
Forlag: Hamish Hamilton/Penguin

Den britiske forfatteren Deborah Levy vart fødd i Sør-Afrika, men flytta til Storbritannia i 1968. Ho debuterte som romanforfatter i 1989 og har skrevet både romaner, novellesamlinger og for teater. Den førre romanen, Swimming Home, var på shortlist til Booker-prisen i 2012.

Greskbritiske Sofia reiser til Spania med mora si, Rose. Målet er ein doktor som muligens kan hjelpe Rose. Ho har i nokre år hatt ein uidentifiserbar lidelse som til tider lammer beina hennar, og når tradisjonelle medisiner ikkje hjelper søker dei etter ukonvensjonelle kurer. Faren til Sofia gjekk frå mora for mange år sidan, og Sofia har ikkje sett faren på elleve år. Rose er dominerande og vanskeleg, og Sofia har blitt meir detektiv enn dotter dei siste åra. I Spania blir Sofia nøydd til å konfrontere forholdet mellom seg og Rose, og ho blir etterkvart modigare i stemmebruk og handlingar. I løpet av opphaldet i Spania tar Sofia ein tur til Hellas og besøker faren, stemora og den vesle søstra. Det er eit opphold som ikkje bidrar til eit betre far/dotter-forhold, men forholdet til stemora er positivt når Sofia reiser tilbake til Spania. Sofia tilbringer mykje tid på stranda, og treffer blant anna Ingrid. Ho blir meget spesiell for Sofia. Medan Sofia er i Hellas har mora vore inne på tanken om å amputere dei vonde beina sidan ingenting hjelper uansett. Ved slutten av opphaldet kjem Rose og Sofia til enighet om kvarandre og kva dei vil med framtida.

Eg var ikkje overbegeistra for den førre Bookerboka frå Levy, og hadde ikkje Storytel hatt denne tilgjengelig så hadde eg aldri starta på denne så tidleg. Hot Milk bidrar ikkje til aukt lyst til å fortsetje med Deborah Levy, men det er ei interessant bok om eit knakande mor/dotter-forhold. Til tider er den merkeleg, men alt i alt ei grei bok. Som i førre Booker-bok The Many forstår eg ingenting av boktittelen, men det er mogleg eg har gått glipp av meininga med den. Litt rotete anmeldelse, men eg kjenner at dette er i grunnen ikkje ei bok som eg skulle høyrt på lydbok. Skodespelaren Romola Garai (kjent frå Emma (2009) og Dirty Dancing: Havana Nights) leser meget bra, og klarer til tider å få meg til å gløyme at det er bare ein innlesar.

XOXO

lørdag 30. juli 2016

Booker-longlist 2016: "The Many"

Forfatter: Wyl Menmuir (f. 1979)
Utgitt: 2016
Format: Ebok, 160 sider
Forlag: Salt

Den britiske forfatteren Wyl Menmuir har med sin debutroman The Many landa ein plass på Bookerprisens longlist for 2016. Utanom sitt gryande forfatterskap har han familie i Cornwall, og jobber som litteraturkonsulent og frilansredaktør.

I The Many finner me oss i ein nedslitt fiskerlandsby. Timothy Bucchanan flytter inn i eit forlatt hus med utsikt over landsbyen og havet, der han skal førebu huset innan kjærasten Lauren kjem etter. Ved første øyekast ser det ut som ein pittoresk landsby, men under overflata er mykje gøymt. Fiskerne sitter helst på puben og drikker, og snakker om tidlegare fangst, og dei få gongene dei tar ut båtane kjem dei tilbake med liten eller ingen fangst. Ethan er den andre hovudpersonen, og han sørger over tapet av mannen som eigte huset til Timothy, Perran. Kva skjedde eigentleg med Perran, og kven var han? Det er spørsmål Timothy stiller Ethan og dei andre fiskerne, men ingen vil svare ham ordentleg. Gjennom tilbakeblikk får me vite at Timothy og Lauren har vore i landsbyen på ferie tidlegare, og flyttinga skal vera eit nytt kapittel i livet deira. Etter fleire samanstøt med lokalbefolkninga er det klart at Timothy er alt anna enn velkommen i landsbyen.

The Many er kort, og det var grunnen til at den vart lest først då longlist kom ut onsdag. Lite visste eg at den romma så mykje. Romanen har eit anslag av gotisk i seg, med sine mystiske karakterer og forlatte eigedomar. Den utfolder seg som ein vond draum, og er drivande samtidig som du eigentleg ikkje vil lese vidare. Tittelen forstår eg meg ikkje på, og eg er usikker på om eg forstår romanen i tillegg.

Eg undrer meg over om The Many er sterk nok til å gå vidare til shortlist, men uansett utfall har Wyl Menmuir fått ein brakstart på sitt forfatterskap.

XOXO

The Guardians artikkel om romanen som vart skreven i ein VW campingbil.